Gud åpnet de store hendene sine og skapte himmel og hav. Så lagde han en deig og satt deigen på havet og det ble til land. Blant annet Elfenbenskysten, Frankrike, India, og det lange landet som heter Norge. Det ble en del deig igjen på fingrene sine og han tok og ristet dem sånn at smulene falt ned i Nordsjøen og det kalte han for Røst. Før jeg kom hit trodde jeg Røst var en øy, men egentlig er det mange. Noen har sagt det er 365 små øyner.
Etter en 7 timers ferd fra Bodø kom fergen i land mot midnatt. I midnattsolen vandret jeg ut mellom bil og trailer for å finne min vertinne. Jeg hadde fått et numme å ringe og to timer før hadde jeg ringt Finn Olav fra båten for å høre om det var et sted jeg kunne henge opp hengekøye og han sa at moren kunne finne en seng til meg. Jeg tenkte – Jeg trenger ingen seng men det er tross alt midt på natten så jeg få ta det en natt..    Hun fant meg og tok meg i en liten båt til øya der de bor.

Nei!! Helt ufattelig! På taket deres var det hundrevis av fugler boende. Midt på natten virvlet de rundt, ropende og hyllende. Andre satt på reir og innimellom pekte det ut små fjærboller i forskjellige størrelser. Fuglene heter krykkjer og der oppe på taket var det noen som  kranglet og pratet høyt til hverandre mens andre hadde hodet under vingen og sov.  Og jeg følte at jeg var kommet inn i ei Æventyr.

Inn i huset var ting sånn som de hadde vært i alle år, ingen hadde kastet de gamle serviser. Alt virket rent og ryddig. Jeg ble overveldet av takknemlighet og la meg og sov.

I min søken etter lokal mat i Bodø dagen før hadde jeg sett en svær rabarbara busk. Ingen svarte når jeg banket på døra så hadde jeg bare revet noen stenger opp. Dette ble frokost i dag og mens jeg spiste ble jeg så glad at fuglene får lov å bo her hos Kari. Da var hun Kari plutselig der med en bøtte, så spurte jeg om jeg kunne intervjue henne. Hun sa: ‘Ja, det kan du sikkert. Men jeg har 36 vindu jeg må vaske og jeg må frakte folk fram og tilbake til øya og barnebarn kommer kl. 15.’  Ja, jeg så situasjonen, grep tak i bøtten og begynte å vaske bort lange striper med fuglebasj fra vinuene. Solen strålte.

Om en time kom Kari med beskjed at vafflene stod klare. Inn kom jeg og ved bordet satt Roar som var noe eldre enn Kari. Ansikt, smil, øyner var gode. Og du så snarlig at han trengt støtte fra Kari til å huske det meste og at det var en sjelden gjennsidig varme i blant dem to. Sønnen Finn Olav kom inn og de begynte å fortelle sagn og tilby vaffler.
Det virket alt for trassig og surt å si nei så begynte det å demre for meg at å kombinere sagn sanking med nekting av vaffler som folk har stelt i stand er en dårlig kombinasjon. Og da jeg fikk en knalgod sagn som jeg skriver i neste post.  Så hoppet jeg ombord i båten til Finn Olav og vi kjørte ut på havet.

8 thoughts on “Røst og Utrøst

  1. Å, jeg fryser på ryggen når jeg leser dette. Rabarbraen, krykkjene og vaflene og de lange, lyse Nordlandsnettene med måseskrik. Og du har så evig rett. Man kan ikke være prinsipprytter og nekte vafler – særlig ikke når de kommer servert med sagn! Om to dager er jeg også der i paradiset. Fra Engeløya kan jeg skue helt ut til Værøy men Røst ser man ikke. Det er for langt ut til havs. God tur videre!
    Klem Eva

  2. Du handlet helt rett, Georgiana. Man skal ikke si nei til vafler – og for all del: Om noen byr deg vafler med nykokt rabarbrasylte, må du ikke en gang tenke tanken. du er i Nordland vet du 🙂

  3. Å det er fint å høre at du blir her i Lofoten! Skal kikke på Engeløya på kartet. Her er folk og fjell for god til å ikke være her.

  4. Hei Georgina,
    du har sikkert bra vær der oppe i Lofoten (i motsetning til oss her i Østlandsområde) og jeg håper at du få samlet inn mange fine fortellinger.
    På Røst tok jeg med mitt enkelte kompaktkamera noen bilder, som jeg sydde sammen til en liten “film”. Hvis du er interessert i noen av de bildene, så gjerne kontakter meg. God tur! Ulrich

  5. Utrolig fine bilder Ulrich! Se på de vakre fuglene… Og ja det har vært sol heroppe, med en nordlig vind som gjør det å gå frisk og god! Få gjerne noen bilder når jeg kommer tilbake til Oslo 14. august. Georgiana

  6. I would like to say, your stuff is FANTASTIC.I often wonder what it would be like to divcoser someone as creatively inclined as myself, perhaps this is that sensation, who knows.. It was rather spooky looking at those sketches you did for But that was [yesterday] , since I could recognize very similar ways that I would brainstorm/sketch just from those sketches. Well anyway I have a proposition for you, if you ever want to collaborate with a piano composer, then feel free to contact me. You can check out my stuff on youtube, I think you’ll be impressed Good luck with whatever you’re working on!

Comments are closed.