ALT ALT ALT henger sammen. 17 timer med tog og når jeg våkner sammenkrøllet over to seter og ser ut av vinduet er det som å være på et annet planet og jeg tenker: My boat is so small and your sea is so immense.

Toget er fram kl. 9.13 og det viser seg at båten til Røst går ikke før 4.30 i morgen tidlig. Jeg har ingen tidspress, jeg kan bare gjør akkurat det jeg vil. Og det føles ut som om alt som skjer har en grunn. Er det lokal mat her i Bodø siden jeg bare skal spise fra Nordland fylke? En jenta sender meg til Farmors stuen. Det er sååå koselig og hun som driver det vet alt. At det finnes ikke korn eller grønnsaker her at hun har kjøtt og mange ost og myntegele og hjemmelaget brød fra økologisk mel. Det kan jeg ikke står imot, selv om jeg spiser lite kjøtt og ost til vanlig. Det er uhyre godt.

Hun sier det er lite poeng å se i butikkene, hun har rett, der er  det bare noen frossent kjøtt og kjøtt pålegg. Merkelig, en hav av mat og ingenting herifra. Og jeg har mistet pengepungen. Jeg er helt svett og kjenner min total avhengihet til penger. Går tilbake og finner det i Farmors stuen urørt.

En gutt forteller meg at det er Nordlands museum her. I går fikk telefon fra Norsk Kulturråd som foreslo jeg skulle samarbeide med museumer heroppe så det virker perfekt. Her treffer jeg Barbro. Hun forteller meg at når hun var veldig ung og fersk i jobben gikk de rundt og tok opp historier i Lofoten. Hun fikk noen uslettelig minner. .

Særlig en dame fra Mosta, en liten øy langt ut i havet ved Værøy. Barbro sier Mosta er en karri og gudsforlatt sted men den gamle dama elska det. Hun fortalt om Lundefugl jakt, der hunden hennes løp og hentet fugl etter fugl og hun hang dem rundt halsen sin intill hun ble tunget ned av nydelige svart og hvit fugler med sine røde nebbene. Når hunden hadde fanget ca. 100 stykker knutet hun alt sammen i en bunke og rullet bunken ned det bratte fjellet. Det virker grusomt å spise disse vakre skapninger. Men det er lett å si når vi har tilgang til haugevis av mat på hvert hjørne. Barbro sa at de gamle hun hadde snakket med døde kort tid etter og hun lurer på om det er noen sånn igjen. Ja, det lurer jeg på også… I morge er jeg i Lundenes øy – Røst.

One thought on “Hun sier alle de gode gamle fortellere kan være dø?

Comments are closed.