20120813-080944.jpg
Det var vanskelig å gå. Veien var langt. Tungt. Så stoppet vi, det var lurt. Å stoppe og bare sitte. Å så endelig å bade.
Vi måtte gjennom en lang lang tunnel så måtte vi haike. Men kanskje været var for bra. Bilene stoppet ikke.
Intil vi fant ut vi kunne holde opp og tilbu en liten blåbær yoghurt. Da stoppet neste bil med engang.
På turen hadde naturen forandret seg. De bratte fjellene hadde blitt lune bakker.
Vi gikk ned stien, inn i bjørkeskogen. Vi hadde hørt at det var en nedslitte og ubemannet gamme der. Men det de ikke sa var at det var himmelen.

20120813-081101.jpg
Jeg klarer ikke å beskrive hvordan realitet dalte ned. Med den hørte vi en liten pip. Den kom og landet på taket av gammen og vi så et lite hodet dukke opp og ned fra andre siden av taket. Så våget den å komme over til vår side. Det var et lite uglebarn som så på oss. Hodet fortsatt å poppe opp og ned på en dynete kropp. Så hørte vi en svak kall fra langt inn i skogen og den kastet seg i den retning og ble borte.

Gammen var låst men vi fant en måte å komme oss inn. Leste en salme som lå i en liten gammel bok og sov. Fikk turens beste drøm. Nå er det ikke lenge til den er over.