Her er Tor Esaissen som var min vert for noen dagers siden.  75 år gammel vegetariansk kunstner som gikk 3 km kl. halv ett om natten for å hente meg fra fergen. Han hadde laget rugbrød og vi skravlet lenge. Tor er både selvopptatt og veldig selvløs. I disse to dager føler jeg har hørt det meste om hans liv. Han sier han lærer sakte og derfor kommer til å bli 962 år gammel. Huset hans er en liten perle hvor alt er i vakreste orden. En estetisk opplevelse å bo der. Hver dag tusler han til galleriet på en vakker sti ved fjellene. Galleriet er også beeyou10full.

Tor tar vare på ALT. Her er et bilde han har laget fra bananskaller, han spiser gjerne en banan om dagen og til og med alle skal samles nøye. Bildet over hele veggen her heter fødsel og bananskalbildene gå videre på de andre vegger og flere bananskal til døden.

I galleriet traff jeg Marit som fortalt meg om Hulder. Nesten hver natt fortalt faren hennes om Huldra, de bodde på Helle og hadde ikke strøm. Og hun sa at den huldra hun traff var bare snill. Hun bodde i fjellen og hjalp gjerne til når mor i huset skulle fødes kunne hun passe på gården og sønnen til Marit var der også og la til at hun var strålende vakker, det hadde han husket av bestefar.

Ja og så var det fiskeværmuseum og Alf. Det er guider som er blant de alle beste utøvende fortellere nå og han er en fengende eksempel. Nå skrive jeg ikke mye om han, men jeg har tatt det opp og si fra til lesere – besøk museum på Å, får du høre mange gode historier levende overlevert!